Bakgrunnshistorien til ADHD+Portalen.

Helt siden 1992 da lillebroren min ble diagnostisert med- den gangen- Asperger syndrom, har jeg vært lidenskapelig opptatt av mangfold og nevrodivergens. Den gang var det forsvinnende lite kunnskap rundt dette, og jeg ble vitne til hvordan dette skapte enorm lidelse for min bror og min familie.

I 1997 utdannet jeg meg til spesialpedagog og lærer, og innså raskt at jeg hadde en intuitiv forståelse og forkjærlighet for dem som var "utenfor". 

Som spesialpedagog og lærer fikk jeg daglig jobbe med autister, ADHD´ere i tett samarbeid med helsesykepleiere, psykologer og sosionomer i PPT, BUP og barnevernet. Jeg tok alle kurs som ble utlyst, leste alt jeg kom over og opparbeidet meg en solid kompetanse og erfaring i de 20 + årene som fulgte. Jeg var også lidenskapelig opptatt av mobbing og utdannet meg også til å bli sertifisert Olweus-instruktør (et mobbeprogram mange skoler bruker). Jeg hadde lett for å få god relasjon til elever, og  jeg interesserte meg oppriktig for deres tanker og følelser. Elever som jeg ikke engang var kontaktlærer eller spesialpedagog for, kontaktet ofte meg i stedet for egen lærer, og jeg innså at jeg trivdes bedre med elevene enn lærerne. Elevene fortalte meg om subtil mobbing, angst, depresjon, hjemmeforhold, lærere som mobbet, presset de følte på karaktermessig, utseendemessig, og det som gikk igjen var at de følte voksne ikke brydde seg. Dette har dessverre ikke forandret seg særlig mye siden..

I 2018 jobbet jeg på en byskole hvor jeg hadde en fantastisk rektor. For første gang trivdes jeg, også med personalet. Jeg meldte meg frivillig som verneombud og øvingslærer og hadde en klasse jeg hadde jobbet hardt med. Dessverre gikk det ikke mange årene før livet plutselig ble snudd på hodet.

Min mor hadde fått kreft; min beste venn, den eneste som forsto meg, hun jeg alltid tømte hjernen min til, søkte råd hos. Min trygghet. Min mor forsto hvor intenst jeg følte og hvordan jeg så verden. Jeg husker at jeg gikk inn i en slags forhøyet modus. Hun skulle overleve, det skulle jeg sørge for.

Jeg ble sykemeldt 50% for å kunne følge min mor til alle legesamtaler, og jeg var med under alle cellegift-behandlinger og fungerte som hennes personlige assistent. Jeg hadde full kontroll på hennes medisiner og avtaler og fungerte i grunnen helt optimalt.

Som jeg senere forsto at ADHDere ofte gjør i kriser.

Like før operasjonsdatoen til min mor, ble min elskede mormor terminalt syk, og siden min mor hadde lovet henne å dø hjemme og selv  hadde kreft, fikk jeg innvilget pleiepenger slik at jeg kunne ta meg av min kjære mormor. Jeg var sammen med henne døgnet rundt, holdt henne i hånden om natten, slik at hun ikke skulle dø alene. 

I denne perioden utviklet min yngste datter sterk skoleangst. Jeg var på dette tidspunkt alenemor med 100% ansvar for mine barn, og jeg visste ikke den gang at vi alle sammen hadde ADHD, og at yngste også var evnerik og hadde autisme.

Jeg prøvde i lang stund å sjonglere disse situasjonene etter beste evne, men det ble til slutt umulig å stå i jobb. Heldigvis fikk vite at jeg hadde rett på pleiepenger før sykemeldingsperioden min gikk ut. Min datter ble likevel sykere og sykere. 

Etter å ha blitt avvist hos BUP og gått til privat psykolog i månedsvis, kom vi endelig til hos BUP og fikk utredning. Min datter hadde ADHD, det var ingen tvil. BUP hintet til at jeg burde få en utredning, og etter to avvisninger hos DPS, fikk jeg komme til hos en privat psykiater som konstaterte ADHD hos meg også. 

Å hjelpe min datter ble en 24/7 fulltidsjobb. Jeg måtte koordinere alt selv; skaffe hjelp fra PPT, BUP, Stat.Ped, BKL, Barne- og familehjelpen og jeg måtte ty til private psykologer. Min yngste fikk også "verdens beste angstbehandling", som faktisk gjorde henne enda verre. Skolen meldte fraværet til min datter til barnevernet, noe barnevernet var helt uforstående til, da det ikke forelå bekymring for omsorgen i heimen. Men selv om barnevernet trodde på meg, så skapte dette en merbelastning få kan forstå. 

Det lå aldri en helhetlig plan bak noe som ble gjort. Ingen etater samarbeidet og ingenting ble fulgt opp i praksis. Det ble tillitsbrudd på tillitsbrudd på tillitsbrudd. 

Jeg gikk til og med hele veien til topps, og var i direkte kontakt med ledende eksperter på skolefravær, bl.a. direktøren for Etat for spesialpedagogiske tjenester. Men alle sa det samme:

Systemet fungerte ikke.

Og å endre det ville ta tid.Vi opplevde et system som famlet i villrede, og jeg klarte ikke unngå at min datter ble alvorlig deprimert.

Maktesløsheten over å ikke klare å skaffe hjelp til min yngste datter, kan ikke beskrives med ord.

I 2021 fikk også min eldste diagnose ADHD. Hun var da 21 år. Gått fullstendig under radaren hun også.

Jeg følte at det eneste jeg var god til; å være mor- bare var et luftslott. 

Det var da jeg åpnet en instagramkonto om ADHD. Jeg visste ikke lengre hva jeg skulle gjøre, men følte jeg måtte gjøre noe, for å holde skansen oppe for mine barn. Jeg ville vise mine døtre at jeg ikke skammet meg over å ha ADHD. Håpet var at det kanskje kunne løfte motet litt hos dem. Gjett om jeg var klar for å trosse nett-troll, jantelov og all den stigma jeg visste fantes der ute. 

Jeg hadde aldri trodd at innboksen skulle bli fylt opp av det motsatte. 

Det tok ikke lange tiden før innboksen var så sprengt at jeg begynte å føle at jeg ikke strakk til. Jeg hadde samtaler med fortvilte nevrodivergente kvinner og menn i alle ledige stunder. 

Behovet for hjelp, forståelse og kunnskap, var helt enormt. Jeg måtte finne en måte å kunne hjelpe enda flere på.

I 2022, 29. mai åpnet jeg  derfor ADHD+Portalen.

For da kunne jeg ta vare på mange flere samtidig!

ADHD+Portalen er stadig i utvikling. Vi bygger broer mellom fagfelt og brukere, vi sprer oppdatert kunnskap via kurs, foredrag, undervisning og sosiale medier. Jeg intervjuer gjester som er eksperter på sine felt, og gir mine medlemmer alt jeg kan for å hjelpe dem i å få bedre liv, håndtere sin hjerne, bli kjent med seg selv og få en bedre relasjon til sine kjære.  Være et støtteapparat som de trenger, men ikke får andre steder. 

I dag er jeg så stolt av denne portalen at jeg trygt kan si at jeg unner og ønsker deg med på denne reisen! 

Tilbakemeldinger fra medlemmer:

"Altså, Elisabeth er et funn!"

"Hun brenner for å hjelpe mennesker med ADHD og ASD! At hun selv har ADHD, gjør at hun forstår og ser deg. Hun er ekstremt kunnskapsrik hva gjelder ADHD/Autisme og mennesker i sin helhet. Jeg er nylig diagnostisert med ADHD som 45 åring. Flere i familien har også ADHD, og endelig faller brikkene i livet på plass med en diagnose å forholde seg til. Med hjelp fra Elisabeth og ADHD+Portalen, får jeg svar på alle de ting jeg har lurt på. Ikke bare fra Elisabeth, men fra alle de andre der inne også. Det er et fantastisk fellesskap hvor alle løfter hverandre opp. Endelig føler jeg at jeg ikke er «alene» med utfordringene mine. 

Elisabeth er den jeg anbefaler å gå til for å få hjelp hva gjelder alt som har med disse diagnosene å gjøre. Helsevesenet har ikke kunnet hjelpe meg i hvertfall. Det er tragisk hvor lite kunnskap de har.  

Med Elisabeth i førersetet har vi nå muligheten til å forandre på dette!  Ufarliggjøre, opplyse og hjelpe alle som trenger det. Jeg har endelig funnet en fantastisk dame som forstår. Tusen takk !❤️"

-Kathrine Krohn, medlem 

"Takk for at du startet ADHD+Portalen!"

"Takk for at du gir av deg sjølv, takk for at du jobber og står på for oss. Mest av alt, takk for at du deler kunnskapen du har opparbeidet gjennom hele ditt liv med oss."

-Marianne Haug, medlem.

Vi trenger hverandre! 

Å ha ADHD eller AUDHD (ADHD+autisme) påvirker alle deler av vårt liv, inkludert våre relasjoner. Det er ikke lett å få til gode relasjoner når verdensbildene våre ikke stemmer overens.

Følelser, behov, forventninger må snakkes om og settes ord på.  I portalen lærer du hvordan vår hjerne fungerer, hvordan den er forskjellig fra en nevrotypisk hjerne. Du lærer å kommunisere dine behov, sette grenser og akseptere deg selv. 

Kommunikasjon er samarbeid! Her spiller vi hverandre gode, blir trygge, unmasker og lærer å være rause med hverandre og oss selv.

For at vi skal ha det bra med andre mennesker, må vi tørre å prate om de vanskelige følelsene og være sårbare med hverandre. Denne prosessen er utfordrende, men du vil ikke være alene i prosessen. 

Selvutvikling skjer i relasjon! 

Mange av oss må bli kjent med seg selv på nytt. Det kan innebære å finne ut hvilke behov man har. Hva en liker, ikke liker. Hva gir energi, hva sluker energi. Vi går i dybden og støtter hverandre hele veien. Vi blir vant til å lytte til kroppen vår og vi lærer å selvcoache og regulere oss selv. Her er det smalltalk-fritt 

Som de sier i England:

"Let`s drop the chit chat, and get down to the nitty gritty" 

"Den følelsen"

"Den følelsen når du skjønner at du har ADHD. Den følelsen når du møter andre med ADHD på sosiale medier. Den følelsen når en ildsjel som Elisabeth starter et prosjekt som ADHD+ portalen"

-Joar Leite, medlem 

"Det er litt som å ha din egen, private ADHD-leksikon.."

"Det som er så fint med ADHD+Portalen og Elisabeth er at her er vi alle like. Her får du ikke en coach utenfra, som ikke vet hva du strever med. Å ha noen som kjenner hverdagen på samme måte som en selv er gull verdt. Her føler du deg sett, både av Elisabeth og resten av medlemmene. Vi diskuterer i plenum, og er det noe du lurer på så kan du spørre uten å føle deg dum.

Jeg liker de ukentlige livesendingene spesielt godt, - da stiller vi spørsmål i forkant, og så gjør Elisabeth research og svarer på alle spørsmål og går igjennom alle temaene vi har bedt om å få vite mer om,  og vi har mulighet til å kommentere underveis. Det er litt som å ha din egen, private ADHD-leksikon, oversatt til et språk du faktisk gidder å høre på 🥰"

-Marianne Rønning, medlem

 "Tusen takk!" 

"Vit at du hjelper så utrolig mange med det du gjør og den du er. Håper jeg får muligheten til å gi deg en kjempeklem og si takk på ordentlig en vakker dag. TUSEN TAKK!"

-Katharina, nå medlem

"Vi var mange der ute, men vi var ikkje aleine lenger!"

"Eg fikk diagnosen min når eg var 39 år. Trudde eg visste kva ADHD var, og mange brikker falt på plass. Men likevel hadde eg mange spørsmål, og det var egentlig ingen som kunne svare på de. 

Eg er så takknemlig for at eg kom over @adhdsuperkvinne på Instagram. Eg kjente meg igjen i omtrent alle videoene hun postet, og det var begynnelsen på min jakt etter de puslebitene eg manglet til å kunne sette sammen mitt bilde.

Vi var mange der ute, men vi var ikkje aleine lenger!  Elisabeth tok seg tid til oss, tid til å svare. Hun delte og satte ord på så mange viktige ting ved det å ha ADHD, og til slutt åpnet hun ADHD+Portalen. Eg var kjapp med å melde meg på! I portalen møtes vi, der ligger kursmoduler og vi har ukentlige live-sendinger/møter. Vi får spørre, vi får svar, vi deler erfaringer og viktigst av alt så blir vi forstått og vi lærer ❤️

"ingen andre enn Elisabeth har hjulpet meg å forstå ka diagnose eg fikk, det hun deler og lærer oss er fantastisk lærerikt. Fellesskapet en finner i ADHD+Portalen er unikt og det er så godt å kunne begynne å forstå. Det Elisabeth setter ord på er så utrulig viktig for oss andre som var heilt aleine."

Sammen med Elisabeth har vi en spennende reise foran oss!" 

-Marianne Haug, medlem

"Takk for alt du deler!"

"Tusen hjertelig takk for en fantastisk workshop i dag! Du gjør en kjempejobb og er et forbilde og oppmuntring for mange. Stå på med den fantastiske jobben du gjør! "

-workshop-deltager og følger

"Hei! Hørte i går på podcasten "MinADHD" med episoden med deg i. Takk for alt du deler! Jeg har nettopp fått diagnosen ADHD og kjente meg igjen i så mye av det du fortalte! Utrolig fint og positivt innslag! "

-instagramfølger

"Elisabeth er genuint opptatt av at medlemmene skal ha det bra!"

"Visjonen til Elisabeth om at kunnskap skal deles, og samle folk på en plattform der en kan få forståelse og aksept, er helt unik etter min mening.

Elisabeth er genuint opptatt av at medlemmene skal ha det bra. Hun ønsker sterkt at vi skal være med å forme ADHD+Portalen med innspill, tilbakemeldinger, ris og ros.

Det aller beste er at hun har ADHD selv, så når hun fikler med ting under live, eller impulsivt "over-sharer" under et møte, så er hun bevisst på det, og jeg kjenner meg veldig igjen i det hun gjør og sier. Det føles godt at vi er flere med samme utfordringer samlet på èn plattform. Jeg føler en slags unik tilhørighet til både Elisabeth og de andre medlemmene.

ADHD+Portalen åpner opp for at mennesker kan lære og dele erfaringer med hverandre.

Kunnskap er makt i min verden. Jo mer vi mennesker kan og lærer, jo mer forståelse får vi rundt dette med ADHD og ASD.

ADHD+Portalen anbefales på det sterkeste!"

-Camilla, medlem